Limonade


Dette er den mest populære drikken hjemme hos oss om man tar et snitt gjennom alle aldersgrupper. Det går en gul tråd fra 50-tallsungene som solgte limonade fra en ballong i små papirkrus for 10  øre, frem til barna mine som går bananas over denne drikken i dag. Det er noe utrolig friskt og samtidig klassisk over denne drikken og den funker for både voksne og barn.  Det passer med både sitron og lime, men det beste er blandingen av begge. Det er viktig å bruke litt av skallet, spesielt fra sitronen, både pga aroma men også for å få litt bitterhet. Her pleier jeg å bruke et siseleringsjern, men man kan bare skjære av tynne skiver av det ytterste skallet på fruktene. Det som ikke passer, er sitronsaft man får kjøpt ferdig på flaske. Det passer ikke til noe som helst.

1,5 dl sitron/limesaft (f.eks. ca to sitroner og to lime)

skallet fra en sitron og en lime

1,5 dl rørsukker evt. palmesukker

Ca 8 dl vann (kan erstattes med Farris for å få bobler)

Jeg har presset sitron, skall og sukker i en mugge og rører om til sukkeret er oppløst. Blander opp med vann til ønsket smak og kjøler den ned.

Serveres så kald som mulig

(I India fikk jeg salt limonade. Perfekt om man er litt dehydrert. Dropp sukkeret og smak til sitronsaften med salt og fyll opp med Farris. Ikke så dum om man har fått i seg for mange ”forfriskninger” dagen før)

Ingefærøl

Hvordan man kommer seg unna med å  kalle sukkervann med et par e-stoffer,  litt krydder og kullsyre for øl, når man måtte døpe om gode gamle Sitronbrus til Casino  fordi det var for lite sitron i, det vet jeg ikke. Det finnes ingen tydelige kjøreregler for markedsføring av matprodukter, noe Stererrømme  er et prakteksempel på; vis meg en boks av dette som noensinne har sett en seter.

Hjemmelaget, tradisjonell ingefærøl har lite til felles med sin industrielle navnebror, da den er forfriskende, spicy, lett på kullsyre og lett å lage. Det er utrolig godt på en varm sommerdag, ved siden av et BBQ-måltid eller blandet med mørk rom utpå kvelden.  Prinsippet er enkelt; vann, sukker ingefær og sitron og la dette gjære til du har kullsyre. Gjæringen i min bok rettferdiggjør betegnelsen øl og det gir i tillegg til boblene en dypere aroma og avrundet smak. Trikset her er å bruke plastflasker med skrukork (For eksempel vannflasker som rommer 1,5 l.) til å kontrollere gjæringen. Etter hvert som kullsyreinnholdet tiltar, vil flasken bli hardere og skulle det bli for mye, så vil den bare sprekke. En glassflaske kan i denne sammenhengen bli en svært farlig, skitten bombe.

3,375 l vann

80 – 160 g revet ingefær (etter smak)

1-2 sitroner i tynne skiver

325 g rørsukker

3 g gjær

¼ ts kremortartari (kan sløyfes)

Jeg varmer opp 1 liter vann i en kjele med sukker, ingefær og kremortartari nesten til kokepunktet. Deretter har  jeg på resten av vannet og når blandingen er ca 40 grader har jeg i gjæren, setter på lokk og lar det stå over natten. Neste dag har jeg blandingen på rene plastflasker opp til 4 cm fra toppen og setter på lokk. Jeg lar flaskene stå på et lunt sted til de er ganske knallharde. Det pleier å ta ett til to døgn, men følg med for dette kan gå fort og ingefærøl er bedre i flaske enn utover hyller og gulv! Når den er ferdig setter jeg den i kjøleskapet og den bør drikkes i løpet av et par dager.

Serveres iskald.