OK. Det måtte komme. Jeg tipper at 90% av alle matblogger i vesten har en oppskrift på frokostblanding. Så er altså jeg også blant 9 av 10 matbloggere, men det får så være, for jeg har noe viktig jeg vil si selv om jeg tror at jeg er relativt kunnskapsløs på området. Det er nemlig min kone som lager denne og jeg bare spiser……og synser.
Etter mye frem og tilbake er denne frokostblandingen hun nå lager blitt helt perfekt og det som er målestokken er:
1. grad av karamellisering
2. vektingen mellom korn, frø og nøtter
3. søthet og krydder
Jeg kan ikke spise veldig mye av dette uansett, men bare en liten neve over litt yoghurt og friske blåbær om morgenen, som topping på tilslørte bondepiker, eller som tilsetning i surdeigsbrødet mitt for å lage mueslibrød er et kjempeløft på smak, konsistens og næringsstoffer. Prøver man å basere et måltid på dette, så blir det fort vekk ganske slitsomt i mageregionen, men tenker man på det som et krydder, et lite dryss av moro så er det noe ganske annet.
Om man kikker på det første punktet; karamelliseringen, så er det dette som har størst innvirkning på smaken. Om man steker noe, så vil man først få fremhevet smaken på de forskjellige tingene, før de smaker temmelig likt og tilslutt er brente og må kastes. I denne sammenhengen blir det enormt viktig fordi alt er så enkelt og korn rett fra pakken er ganske vondt. I denne varianten er blandingen tilsatt olje og honning, som fremhever karamellsmaken og gir søthet og fylde.
Vektingen mellom ingrediensene har mye å si for hvordan dette blir tatt opp i kroppen og ikke minst hvordan det oppleves å tygge det, munnfølelsen. Ristede korn blir sprø og kantete og nøttene og frøene gir litt rundhet og “fethet” til det hele. Man trenger begge.
Sukker og krydder er på en måte matens “sjarme” og er selvfølgelig viktig, men man skal være nøktern for ikke å bli vulgær. Quakers “Solfrokost” er et godt eksempel på sistnevnte synes jeg.
Jeg er heller ikke noen tilhenger av å blande inn tørka frukt i dette og er veldig takknemmelig for at hun forlot dette for lenge siden. Seigheten fra frukten trekker opplevelsen bare ned.
500 g firkorn
500 g mandler
500 g hasselnøtter
500 g valnøtter
1,5 neve linfrø
1,5 neve sesamfrø
2,5 neve solsikkekjerner
2,5 ts kvernet kanel
2-3 ss solsikkeolje
3 dl akasiehonning
Nøttene grovhakker hun og blander sammen med firkorn, linfrø, sesamfrø og solsikkekjerner.
Hun rører inn kanel, og så solsikkeolje.
Honningen varmes litt opp så den blir ekstra flytende og røres inn i massen.
Stekes på 150 grader midt i ovenen og i denne delen av prosessen er det slik at alle som går forbi ovnen må røre (og smake), hver gang.
Steketiden varierer, men blandingen er ferdig når den er lysebrun. Dette er det avgjørende punktet. Smak på hasselnøttbitene; om de smaker brent, så er alt ødelagt og du må begynne på nytt. Har det ikke fått karamellsmak, så fortsett. Regn med at du må prøve og feile noen ganger før den blir bra, men når du har den så har du en liten skatt som du kan putte på glass.
