Nederste skuffen i kjøleskapet var full av rødbeter her forleden. De hadde ligget der en stund og jeg var usikker hvordan de var kommet dit. Hadde jeg kjøpt dem? Hvor lenge hadde de vært der? Hvorfor kjøpte jeg dem? Jeg hadde en voksende dårlig samvittighet over at de lå der og ble gradvis mer forringet. Julebord etter julebord gjorde at jeg ikke hadde tid til å gå inn i noe rødbet-prosjekt; rødbeter dominerer liksom hele kjøkkenet når man er igang, med det sinnsyke fargestoffet som man er nødt til å beskytte seg mot. Samtidig så var det de samme julebordene som minnet meg på gjengen med røde rotfrukter i kjøleskapet og la seg på toppen av den velkjente uroen man har dagen etter en rekke med forfriskninger.

Jeg tok tyren ved hornene og bestemte meg for å sylte dem.  Det var altfor lenge siden. Brødskivene med leverpostei, pølsene med lompe, syltebiten og den kalde ribba jeg har spist siden da har vært en fest! Det skal ikke mye til å lage middag om man har disse i skapet. Rødbeter er dominerende i smaken, men det er noen smaker som er bedre å bli dominert av enn andre og denne er definitivt en av dem. I motsetning til for eksempel agurker, så tåler rødbeter mye mer krydder og de smaker fortsatt som seg selv og dette gir plenty med rom for å eksperimentere. Det som faktisk gir mest utslag synes jeg er valget av eddik og sukker. Epleeddik er jo en klassiker til dette og riseddik er såpass forsiktig at den funker også. Magefølelsen min sier meg at tunge røde eddiker blir feil, men man kan jo prøve. Palmesukker er et veldig fruktig sukker, med en god karamell/maltaktig ettersmak som jeg synes funker flott. Man kunne jo lekt seg med honning og malt her også kanskje? Sitronen tar bort mye av selve ediksmaken, samt tilfører litt bitterhet fra skallet….Ikke dumt

Rødbeter

1,5 kg rødbeter
1 sitron

Lake

7 dl eple- eller riseddik
3,5 dl palmesukker
1 ts salt
10 pepperkorn
5-6 nellikspiker
2 ts karve
1 ts fenikkelfrø
2 små kanelstenger

Rødbetene kokes hele med skall i 30 minutter og avkjøles (bare til jeg klarer å holde dem lenge nok i hånden for å skrelle dem). I mellomtiden blander jeg alt til laken og gir det et oppkok i en kjele. Så tar jeg på meg gummihansker, dekker arbeidsbenken med papir og skreller de avkjølte rødbetene ved å holde en rødbete med begge hender og “vri”av skallet.

Deretter skjærer jeg dem i ca 0,5 cm tykke skiver, gjerne på mandolin. Sitronen skjærer jeg så tynt som jeg greier.

Glassene jeg bruker har jeg vasket og gjerne kokt.  Jeg legger skiver med rødbeter i og har på sitronskiver imellom samt krydderet fra laken og heller over all væsken (kokvarm) til slutt slik at det dekker helt. Herfra så kan man godt hermetisere glassene, men min erfaring er at de blir spist så fort at det holder å skru på et tett lokk.

Nå er de samme rødbetene tilbake i kjøleskapet, riktig nok i en annen drakt og på en hylle høyere enn før og min dårlige samvittighet er helt borte, kun glede og pickles igjen. Hoho.