Kikert

Så er man blakk igjen. 12 dager til lønning og like mange middagsutfordringer foran meg og det er bare å brette opp ermene og gå på skattejakt. Kanskje jeg mot formodning har glemt et oksebryst i fryseren? Et stykke salt flesk i kjøleskapet? Det ville jo uansett knapt holdt til dagens måltid. Nei, sterkere lut må til sier jeg til meg selv og går til tørrvareskuffen. Det er en stor skuff, så stor at jeg stort sett ikke har helt oversikt over hva som er der og jeg endevender alt for å finne noe som kan utgjøre kjernen i ett eller helst flere måltider. Det enkleste hadde jo vært hvetemel (som allerede utgjør hovedrollen i de aller fleste nordmenns gastronomiske liv), men heldigvis er det lite av det også. Da ser jeg den; en 2 kilos pose med kikerter. En pose med muligheter, mette mager og mye arbeid.

Det vil si, er det egentlig så mye arbeid? Det er mer at bønnefrukter krever litt planlegging, enn at det faktisk er så mye jobb, men for å ha en plan må man ha noe kunnskap. Det som er morsomt med kikerten er at den dukker opp i Europa, Øst-Asia, Midtøsten, Amerika etc. og det gir enormt mye rom for variasjon i bruksområder og smaker. Dette er mat til å leve av, med opp til 25% proteininnhold, rik på umami, karbohydrater og fiber. Om man er av skolen som mener det er riktig å begrense kjøttbruken, så er dette en nøkkelråvare som vi alle bør bli bedre kjent med. I motsetning til det røde kjøttets 6 deler energi inn = 1 del energi ut, så er dette 1 til 1 avkastning og i tillegg har denne familien planter visstnok evnen til å forbedre jorda den vokser i, i motsetning til utarming som de fleste andre planter gjør. Det er superbillig og når man har levd på slike ting en stund så skjønner man hvordan man i noen kulturer klarer å ha et matbudsjett på 500 spenn i uka på en hel familie. De fleste av disse familiene besitter ofte også en trykkoker som gjør livet med bønner betraktelig mer effektivt.

Dag 1.

Første steget er å legge kikertene i bløt. Her har jeg tatt utgangspunkt i ca 2 kg tørre kikerter.  Når du har gjort dette så har du mellom 12 og 24 timer til å bestemme deg for hva du vil lage av dem. Ikke forvent deg noe spiselig resultat av dag 1.

Dag 2

Falafel er for meg det aller ypperste. Som kebab og pølse i lompe eller andre delikatesser har industrielle instantprodukter og de dårlige snackbarene gitt falafelen et frynsete rykte og ufortjent lav status. Sannheten er at den er en næringsrik, sprø liten smaksbombe som passer til hovedrollen i en middag, en formiddagssnack eller sammen med et glass vin på kvelden. Grunnen til at det er det første jeg tenker på , er også fordi til falafel så kan man IKKE bruke kokte kikerter. Det er en forutsetning at de er rå for at de skal henge sammen og ikke gå i oppløsning. Jeg tar halvparten av kikertene som har ligget i vann lager falafelmasse av dette. Den kan tilberedes med én gang, men blir enda bedre om den får stå til neste dag. Overskuddet fryser jeg ned i passende porsjoner og friterer etter behov. Dette tar litt tid, men så har jeg jo også faktisk fiksa kanskje fire middager i slengen! Disse små raringene har også vist seg å være en hit i matpakka til barna og man får den deilige følelsen av å være en kvalmende flink forelder.

Falafel

2 liter utvannede kikerter (min 12 timer, max 24)

4 dl utvannet bulgur (kan erstattes med 3 dl hvetemel)

2 rødløk, finhakket

4 fedd hvitløk

1 bunt bladpersille, finhakket,

2 ts nykvernet/støtt spisskumin

2 ts nykvernet/støtt koreanderfrø

4 ts bakepulver

4 ts salt

Først kjører jeg bulgur med hvitløk i foodprosessoren til det blir helt fint og har det over i en stor bolle. Om jeg bare bruker mel, så dropper jeg dette og hakker hvitløk og har det i til slutt. Deretter kjører jeg kikertene etter tur i passende porsjoner til det er max så fint som kokte couscous og blander med bulguren. Så blander jeg inn salt, bakepulver persille og krydder (evt. mel) og elter det godt. Formes med et falafeljern (evt. litt flate “egg” med spiseskje) og friteres i solsikkeolje (eller en annen olje som tåler litt varme) i 3-5 min avhengig av varme. Går dette altfor fort, så er det for varmt og de blir rå inni og jeg vil jo ha en tykk og ganske mørk karamellisert skorpe.

Dette spiser vi oftest med oliven, feta, pita og tabouleh, mergez eller andre saker som føyer seg naturlig inn, men det viktigste er tahinisaus til å dyppe falafelen i.

Tahinisaus

1 dl tahini

1 knust hvitløksfedd

1/2-1 sitron, saften

1 ss finhakket persille

1 klype palmesukker

vann

salt

Jeg blander alt og justerer konsistensen med vann. Det som er sprøtt er jo at tahinien blir tykkere av å bli tilsatt væske, før den blir tynnere, så her er det vanskelig å beregne. Når den er omtrent som en litt tynn bearnaise, så smaker jeg den til med salt og sitronsaft.

Samtidig med dette koker jeg kikertene. Om de skal brukes til hummus bør de kokes uten noe smakstilsetninger, så jeg koker gjerne to forskjellige porsjoner. Om jeg ikke gidder å koke alt på en gang, så er det ikke noe problem å la de oppblødte kikertene ligge i kjøleskapet en dag til. La oss nå si at jeg tar i halvparten av kikertene som er igjen og koker med en svineknoke. Har du en trykkoker er dette gjort med 20 minutters arbeid og 1 times koketid. Dette måltidet funker sommer som vinter.

Oppskrift:

1 liten salt svineknoke

1 l kikerter

1 sitron, saft og skall

1/2 hvitløk

1 løk

1 kanelstang

Olivenolje

Hakket bladpersille

Med trykkoker: svinkeknoken dekkes av vann og kokes alene i 30 min. Oppi med kikertene, skallet av sitronen (gjerne i chunks), hvitløken, løken og kanelstangen og kokes videre i 40 min eller til kikertene er virkelig møre. Uten trykkoker kan man sette av dagen, men når man velger å bruke dagen, så blir det enda bedre. Jeg peller svineknoken fra hverandre og deler den i små stykker og serverer kikertene ved siden av. Masse olje, sitron og persille over det hele. Det aller viktigste er at alt er så mørt at det nesten faller fra hverandre!

Dag 3

Den siste runden med ukokte kikerter koker jeg uten noe som helst til de er passe møre. De kan egentlig med fordel stå i kokelaken i kjøleskapet til neste dag, men det funker fint å gå rett på, med:

Hummus.

Selve ordet betyr kikerter og er sikkert den mest utbredte bruken av råvaren idag. Om man kan som familie bygge en middag på hvetemel med litt smak (pasta og pizza), så kan man i alle fall bygge et måltid på hummus som hovedingrediens. Her er det deilig med et stort stykke feta og da snakker jeg om 100 g per person, tabouleh, fersk pita og oliven. I dette måltidet spiser jeg meg egentlig mett på feta, oliven og pita og får en liten pause etter alle disse kikertene. Hummus har ikke all verdens holdbarhet i kjøleskapet. Det er ikke det at den blir direkte dårlig, men kombinasjonen av fersk hvitløk og sitron gjør at den mister noe av «smakseggen» etter en dag eller to. Jeg pleier å fryse ned de ferdig kokte kikertene i kokelaken sin og kjøre opp etter behov.

1 liter kokte kikerter

2-3 ss tahini

2 fedd hvitløk

1-2 sitroner, saften

salt

kokelaken

Alt kjøres sammen, konsistensen justeres med kokelaken og smaken justeres med salt og sitron. Serveres “smurt” utover en tallerken med litt olivenolje over og noen klyper sumak (et tørket, kvernet, syrlig bær fra midtøsten som jeg kjøper hos Ismir)

Dag 5.

Reprise: Ta ut en pose falafelmasse fra fryseren. Evt kjøp ett stykke kjøtt på mastercardet.

Ribbe 1

(Nå har jeg fått endel kommentarer på første avsnitt, og ja det er ironisk ment. ironien var kanskje litt for subtil, men jeg betaler altså gjerne ti-gangeren for godt svinekjøtt.)

I Kina spiser de hund og i Norge spiser hundene ribbe. Om ribba ikke var hverdagsliggjort fra før så er den definitivt nede fra pidestallen nå etter å ha blitt til hundemat for 14 kr kiloen. Og godt er det. Det er ikke noe galt med ribba, tvert imot, den er så versatil at den bør brukes mest mulig og ikke bare med surkål og medister og hvorfor skulle ikke hundene også få smake denne godbiten?

Det som overrasker meg er all angsten rundt ribba. Min bestemor satte en stol foran ovnen og satt vakt i flere timer mens hun røkte Pall mall til kjøttet var glinsende og svoret sprøtt. Forhåpentligvis, for om svoret skulle være som tyggegummi, så gikk det på selvfølelsen løs. Det er sinnsykt mange heksektriks som florerer rundt omkring; steike opp-ned, ligge i lake, dampe osv og det morsomme er at alt er nesten like bra! Det er virkelig ikke vanskelig å få dette til og du kan koke, dampe eller steike eller alt på en gang og gå på Clas Olsson og kjøpe en varmluftspistol til 200 kr og angsten forsvinner som akevitt på juleaften. Det er en god anledning nå til å rote litt rundt med forskjellige varianter av brystkassa til vår venn i kjøttveien, slik at man har noen muligheter i ermet om man skulle sitte igjen med litt for mye eller bare er lut lei den gamle melodien.

I Vietnam spiser man mye ribbe og en variant er i ferske vårruller. Dette er et måltid som består av kjøtt, kanskje noen reker, friske urter, risvermicelli, bønnespirer osv. Man kan lage de ferdige, men det er langt hyggeligere å sette alt på bordet og la alle gjøre det selv med det svineriet det medfører. Det er ganske vanlig å få ribba kokt til denne retten, men bonuset ved steiking er den karamelliserte smaken og ikke minst det knasende svoret. At alle får lage sin egen mat ved bordet har altid vært poulært; fra 70-tallets (livsfarlige)oljefonduegryte på bordet, 80-tallets raclette-grill (ubetalelig) til norsk taco (burde kanskje skrives med “k”) på fredagskvelden. Dette kan gjøres med gårsdagens ribbe som en temmelig enkel restemiddag eller aller helst rykende fersk om ikke tidsklemma tar deg.

Ribba
2 kg tynnribbe med rutet svor
3 liter vann
3 spiskjeer salt
evt krydder: Stjerneanis, kanel, nellik, sechuanpepper, fenikkelfrø, ingefær og hvitløk
eple eller riseddik

Jeg pleier å koke/trekke ribba litt først i salt vann med eller uten krydder, ca 20 minutter. Siden denne krydderblandingen (fivespice) er temmelig lik norsk “julekrydder” så funker det uansett hva du skal bruke den til seinere. I denne prosessen så får jeg litt salt inn i kjøttet, det blir saftigere og ikke minst; svoret blir helt bløtt som er en forutsetning for at det skal bli sprøtt siden. Deretter har jeg kjøttet i en steikeskuff og har ovnen på 100 grader og steiker det i ca 4 timer til det blir gyldent. Her vil det være lokale variasjoner med effektiviteten på ovnene rundt omkring, så man bør bare følge litt med. Uansett går alle prosessene ganske tregt ved denne tempraturen, så det er lett å ha kontroll. Under veis (kanskje en gang i halvtimen) så skvetter jeg over litt av kokelaken for å ha litt fuktighet på der inne og litt eddik for å gi syrlighet til svoret og fettet. Når ribba er ferdig stekt så skal kjøttet være pent brunet men svoret fortsatt temmelig bløtt og da går jeg over med en varmluftspistol på svak varme, cm for cm til huden blir som popcorn og lar hele greia hvile en times tid.

Saus

ca 5 spiseskjeer Hois sin saus
ca 4 teskjeer Tahini
1 spisekje riseddik
2. spiseskjeer sake eller mirin
1 teskje bønnesaus
en skvett soyasaus
ristede peanøtter

Jeg blander alt det våte til en ikke altfor rennende saus, den må henge godt på skjeen, og smaker meg frem. Peanøtter oppå til slutt

Tilbehør

Bønnespirer
kalde risvermicelli (følg instruksjonene på pakken her finnes det utallige varianter)
Urter: helst stingking og sweet basil, men også mynte og koreander funker fint
salatblader
snittet vårløk
ferske reker
syltet strimlet gulrot
hakket chili
Rispapir

naturlig nok er det smart å handle en slik middag der hvor de har kjennskap til slike ting, igjen er A-market og TT gode alternativer og de kommer ofte med råd og tips om man forteller hva man skal lage. Alt vaskes og evt renses og legges på bordet. Svoret taes av ribba og legges i biter i en haug og kjøttet rives i strimler og legges i en annen. Jeg pleier å lage en hurtig variant av syltet gulrot ved å strimle grønnsaken og helle over en dressing av eddik og sukker og litt salt.
En stor bolle med kaldt vann må stå ved rispapiret for å dyppe (slik at det blir bløtt).

Familien setter seg ned, utveksler høflighetsfraser, (gjerne en bordbønn for de som liker sånne kaker), tager et rispapir og dypper i vann og legger på tallerkenen. Alle legger på det de vil og ruller sammen og dypper i sausen. Det blir nesten som gaver på juleaften bare at alle faktisk får det de ønsker seg.